Historikk om

Åpenbaringene i Medjugorje

De første dagene

Her vil vi fortelle om hvordan åpenbaringene begynte, dag for dag. og noen av de viktigste begivenhetene i disse snart 24 årene.

Forhistorie.

Vi vet alle at tidligere Jugoslavia var under kommunistisk regime helt fram til 1990-tallet. Innbyggerne var sammensatt av mange etniske og religiøse grupper. Geografisk ligger Medjugorje i Herzegovina i grenseområdet mellom den europeiske kristne verden med kroatiske katolikker og serbiske ortodokse og den tyrkiskdominerte muslimske verden.
Bosnia-Herzegovina var under tyrkisk okkupasjon fra 1474-1878 og de katolske kristne ble sterkt undertrykt. Biskopene og de sekulære prestene flyktet ut av landet, bare Fransiskanerne som hadde etablert seg der fra 1300 tallet ble værende. Derfor er det ennå sterke bånd mellom det kroatiske folk. og de fransiskanske prestene og ordensfolk. Gjennom 400 år klarte de å holde troen levende i folket også takket være de religiøse sangene og familier som ba i sammen i hjemmene.

Medjugorje hadde i 1981 nylig fått en ny fransiskansk sogneprest. Pater Jozo Zovko var blitt forflyttet fra sin tidligere større menighet fordi han var for ivrig i tjenesten, især hadde han vært aktiv i ungdomsarbeidet. Han var skuffet og bekymret over den nye menigheten og i juni var han på retrett i Zagreb hos noen kontemplative søstre og ba om deres forbønn for vekkelse.
Mens han var der skjedde først at et helt nybygd discotek brant ned til grunnen, og rett etter startet altså Jomfru Maria å åpenbare seg.

De første dagene

24.juni 1981

Det var festen for Døperen Johannes og helligdag i Medjugorje og de fleste hadde vært i kirken. Men under kommunistene var ikke kristne høytider fridager, ikke en gang første juledag. Vicka hadde måttet reise til Mostar for å ta opp igjen en matematikkeksamen på skolen der. Bussreisen hjem var varm og overfylt, og da hun kom hjem var hun trøtt og tok en dusj og la seg og sovnet. Hun sov ennå i femtiden, da de to venninnene Ivanka og Mirjana kom for å hente henne som avtalt, for å gå en tur sammen, og de gikk av sted i forveien. På veien møtte de lille Milka Pavlovic som spurte om de ville hjelpe henne å hente inn sauene oppe på berget Podbro. De fulgte med henne. I mellomtiden våknet Vicka og gikk for å se etter dem.
Da hun fikk se dem sammen med lille Milka, stod de alle tre og stirret på noe og så skremt ut. De gjorde tegn med hendene at hun skulle komme nærmere og hun skyndte seg mot dem og lurte på hva det var de så. Kanskje en slange? Da hun kom fram sa de alle tre sammen; ”Vicka, der er Gospa!” Gospa betyr ”Vår Frue” på kroatisk. Vicka ble forvirret og redd og dro av seg skoene og flyktet barbeint som en gal nedover mot husene. I bunnen av bakken stoppet hun og begynte å gråte, og ville bare gråte; hvordan kunne de spøke med Gospa. Da kom Ivan Dragevic og Ivan Ivancovic bærende på en stor plastikkpose med epler. Hun fortalte om de tre som sa at Jomfr Maria var der oppe og ba dem følge med henne opp igjen. ”Vi ser henne ikke, men la oss gå opp likevel,” sa hun og de var enige. Da de kom opp, pekte de tre jentene der Gospa var og de fikk også se henne. Guttene slapp eplene de bar på og flyktet nedover med en gang, mens Vicka ble stående å se. En lysende skikkelse av en nydelig ung, kvinne med et barn på armen som hun vekslende viste fram og dekket. Hun gjorde tegn til at de skulle nærme seg. Men alle fire var redde og våget ikke å gå nærmere. Det varte 5-6 minutter så sprang de hjemover. Vicka var både redd og lykkelig, men da hun kom hjem bare gråt hun. Det ble mye snakk og diskusjon om det som hadde skjedd i landsbyen den kvelden.

Andre dag 25.juni 1981
Regnes som den første virkelige dagen for åpenbaringene.

Det var vanlig arbeidsdag og de høstet tobakksblader og gjette sauer, men de tre jentene, Vicka, Ivanka og Mirjana var enige om å gå opp til det samme stedet på Podbro igjen i sekstiden.

De tenkte at hvis det virkelig var jomfru Maria fikk de kanskje se henne igjen. Omtrent på den samme tiden gikk de opp til det stedet hvor de hadde sett henne dagen før. Plutselig så de et lysglimt og Gospa kom til syne. Denne gangen uten barnet. Vicka hadde lovet Marija og Jakov å si fra til dem hvis de så noe. (Lille Milka fikk ikke lov av moren sin, men den eldre søsteren Marija fikk gå) Nå sprang hun tilbake for å hente dem, og de kom løpende straks hun ropte på dem. Da de var samlet så de Jomfru Maria som gjorde tegn til at de skulle komme nærmere og følge henne. De løp mot henne og det var akkurat som de fløy over det ulendte terrenget med grove stein og tornebusker. En stor flokk mennesker hadde fulgt etter dem, men ingen klarte å følge farten deres. Et sted snublet Jakov og falt ned i noen tornebusker, men kom ut igjen uten en skramme, Vicka sier at det var som om de ble båret. Da de kom fram til Gospa falt de på kne foran henne og begynte å be de bønnene de pleide å be i hjemmene, 7ganger; Fader Vår, Hill deg Maria og Ære være Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Jomfruen ba sammen med dem, men tidde og smilte mens de ba Hill deg Maria. Etterpå snakket Hun med dem, og Ivanka spurte etter sin mor som døde bare to måneder tidligere.

”Hun er lykkelig. Hun er med meg.” svarte Maria.

Mirjana spurte om Hun vil gi dem et tegn for at folk skulle tro dem, men fikk ikke noe svar bare et smil. (etterpå så hun at klokken hennes hadde forandret tid.). De spurte også om hun ville komme igjen neste dag og da nikket hun. Da hun forlot dem sa hun:

”Adjø, mine engler. Gå i Guds Fred!”

Bare de seks barna, Vicka, Marija, Mirjana, Ivanka, Ivan og Jakov så Maria og fra nå av er den faste gruppen med seere dannet. Lille Milka og den andre Ivan som så henne første dagen var ikke tilstede og fikk ikke se henne igjen.
De andre så et overnaturlig lys på stedet og opplevde en helt spesiell andaktsfølelse.

Da de gikk ned fra fjellet, viste hun seg på nytt bare for Marija som kjente en kraft som dyttet henne vekk fra stien. Denne gangen gråt Gospa så tårene rant nedover kjolen og hun bar på et kors, mens hun sa:
"Fred,fred,fred og bare fred!
Verden kan bare bli frelst gjennom fred, men hele verden kan bare få fred hvis den finner Gud. GUD ER! Si det til alle. Fred, fred, fred!
Forson dere med hverandre, bli brødre. La freden råde mellom mennesker og Gud og også blant menneskene."

Slik beskriver de det de så:

Jomfr Maria viser seg som en helt ubeskrivelig vakker ung kvinne, på ca. 20 år, kledd i lang lysegråblå kjole med et skinnende hvitt slør over hodet. Øynene er asurblå, leppene og kinnene rosenrøde og håret er svart og lett bølget. Ansiktet er ovalt og hun stråler av glede og kjærlighet. Hun er slank og ganske høy og hun pleier å rekke hendene fram mot dem. Rundt hodet har hun en krone med 12 stjerner og hun står på en grå sky så de ikke kan se føttene hennes.

Tredje dag 26. juni

Ryktet spredte seg fort og over 1000 nysgjerrige mennesker hadde samlet seg på fjellet i håp om å møte Gospa og seerne fikk nesten ikke kom fram i trengselen.
På råd fra de eldre hadde Vicka tatt med noe vievann som hun stenker der Jomfru Maria viste seg og sier: "Hvis du er Gospa så bli, hvis ikke forsvinn!" Maria smilte og ble værende og de begynte å be sammen igjen, denne gangen også rosenkransen. Maria motiverte dem til å fortsette å be slik og også be trosbekjennelsen.

"Hvorfor er du kommet hit og hva vil du av oss?" spurte Vicka.

"Fordi det er mange gode troende her og også for at dere skal omvende dere og bringe fred til dette folket. Jeg kommer for å omvende og forsone hele verden."

Seerne spurte igjen om å få et tegn:
"Velsignet er de som ikke har sett og tror!" svarte hun

"Hva heter du? spurte Mirjana.
"Jeg er den Salige Jomfru Maria...fred, fred,fred! Forson dere! Gå i Guds fred!"

Hun bekreftet at hun ville komme igjen.

Fjerde dag 27. juni

Om ettermiddagen kom to politibiler og hentet de seks seerskene til et langt forhør i kommunehuset i Citluk. De måtte også gjennomgå en medisinsk og psykiatrisk undersøkelse hos legen Ante Vujevic som erklærte dem for helt friske og sunne både fysisk og mentalt.

De ble sluppet fri like før kl. 18 og skyndte seg hjemover. P å fjellet Podbro var det slik en folkemengde at de nesten ikke kom fram, noen prøvde også å skille dem fra hverandre. Det var så trangt at noen trådte på sløret til Gospa, det var fullt kaos og hun forsvant. Marinko en av vennene deres klarte å skape en åpning og en ring som beskyttet seerne og fikk ro i mengden, og da viste Maria seg igjen og var der ganske lenge.

Jakov bar fram et spørsmål fra de fransiskanske prestene om hva hun ønsket av dem.
"At de er faste og utholdende i troen og beskytter troen til de andre."

Igjen spurte de etter et tegn for ikke å bli tatt for å være løgnere eller dopete.
"Englene mine, ikke vær redde for urettferdigheten, den har alltid eksistert!"

Ivan var ikke med dem. Han kom tilbake senere fra Citluk og fikk en egen åpenbaring på fjellet.

Femte dag 28. juni, søndag.

Seerne deltok i gudstjenesten i menigheten og ble etterpå innkalt til sognepresten, Jozo, som var kommet tilbake dagen før, og han intervjuet dem grundig. Han var skeptisk og fryktet at de var blitt lurt til å bruke narkotika, spesielt var han mistenksom overfor Mirjana som kom fra Sarajevo. Han ble snart overbevist om at de var uskyldige, men han fryktet også at det var kommunistene som hadde iscenesatt dette for å lage en kommedie og ødelegge for kirken og hans eget arbeid. Han var i tvil om dette kom fra Gud eller Djevelen og kunne ikke skjønne at folkene dro opp på fjellet i stedet for å komme i kirken for å møte Gud. Det virket bare som nysgjerrighet og ingen kom for å skrifte. Han inviterte menigheten til å komme å be rosenkransen i kirken og noen få fulgte oppfordringen.

Om kvelden var det mellom 10 og 15 000 mennesker tilstede under åpenbaringen på Podbro.
Seerne spurte igjen hva Maria ønsket av dem.

"At folket tror og er utholdende i troen"

Vicka spurte også om hva som var best av å be eller å synge lovsanger, og hun svarte at begge deler var bra.

Etter åpenbaringen var folkemengden tørst og sulten og landsbyfolkene brakte fram vin og annet drikke uten å ta betaling og det ble en sjenerøs fest i vennskap og gjestfrihet.

Sjette dagen 29.juni

Festen for St. Peter og St. Paulus.

Seerne holdt på å gjøre seg klar til å gå i kirken, da en politibil kom og hentet dem til nye psykiatriske undersøkelser. Denne gangen ble de ført til Mostar og undersøkt og forhørt en av gangen av doktor Milija Dzudza. Også hun kom fram til at de var perfekte både fysisk og psykisk. Hun uttalte; "Disse barna er ikke galne, men det må de ha vært de som har sendt dem hit." Hensikten var først og fremst å oppholde dem og avskjære dem fra åpenbaringene.

Da de kom tilbake til Medjugorje kastet folkemengden seg over dem og bombarderte dem med spørsmål som de besvarte så godt de kunne. En enorm mengde hadde samlet seg på åpenbaringstedet og det var med stor anstrengelse seerne nådde fram. Gospa var svært lykkelig over å se så mange.

"Vil vi klare å holde ut de forfølgelsene som kommer på grunn av deg?"spurte de.
"Det kan dere, englene mine. Ikke vær redde, dere vil holde ut alt. Dere må tro og ha tillit til meg!"

En liten handikapped gutt på tre år, Damir (Daniel) Setka, ble brakt fram til seerne av foreldrene sine. Han hadde fått en blodforgiftning 4 dager etter fødselen og kunne ikke snakke og ikke gå uten hjelp.
"Be Gospa om å helbrede ham," bønnfalt faren og Maria svarte:

"Foreldrene må be mye og tro fast på hans helbredelse."

Samme kveld ble gutten bedre og begynte å snakke og gå. Noen undret seg over denne helbredelsen fordi familien var muslimsk. Men Maria sier at for Gud er alle mennesker like, alle er hans barn, også dette var et tegn for å overvinne de etniske motsetningene.

En statsansatt kvinne ba om å få røre ved Jomfru Maria og Vicka ledet hånden hennes til skulderen til Gospa. Selv om hun var ateist bekjente hun senere at hun kjente en strømning gjennom hele armen og at det var noe merkelig der.

7.dag 30. juni

Myndighetene gjorde det klart at kirken var det eneste stedet det var lov til å be. Folket og seerne måtte fjerne seg fra Podbro.Det var forbudt med alle former for politiske møter /organiserte forsamlinger utenom kommunistpartiet.

Seerne ble igjen forhørt av pater Jozo og pater Tomislav Pervan og den siste mente de burde sendes til en eksorsist.

Klokken to lurte to unge kvinner seerbarna med på biltur og gav dem kaker og godter for å få dem bort fra åpenbaringstedet. Klokken seks var de ennå flere kilometer hjemmefra men kunne se toppen av Podbro. De klarte å få dem til å stanse bilen og komme seg ut og straks de begynte å be fikke de åpenbaringen. De angret og spurte om Maria var sint fordi de ikke var på fjellet, men hun svarte at det betydde ingenting. Marija spurte om hun heller kunne åpenbare seg for dem i kirken og hun svarte:

"Alltid til samme tid. Gå i Guds Fred"

Ivan som ikke ville være med på turen fikk åpenbaringen litt senere på vei opp mot på fjellet. De fem begav seg til kirken akkurat da folkemengden kom ned fra fjellet og de tok tilflukt til sakristiet hvor pater Jozo skjente på dem for utflukten og benyttet igjen anledningen til å spørre dem ut i flere timer. Stakkars barn.

Da de endelig kom hjem fikk de vite at Marinko, den unge mannen som hadde støttet dem helt fra begynnelsen, var blitt arrestert og brakt til politikammeret i Citluk på grunn av åpenbaringene. Sammen med noen av de voksne dro de inn til politiet og modig tilbød de seg å bytte plass med Marinko. de ble da også anholdt til klokken to om natten, men Marinko kom ikke hjem før dagen etterpå.

Åttende dag 1. juli

Tidlig på morgenen hentet politiet seerne på skolen og foreldrene til hastesamtaler. Barna nektet å være med til Citluk og bare foreldrene dro. Politiet prøvde å overbevise dem om at barna var bedragere og oppviglere og at de måtte forby dem å gå opp på Podbro og truet med at hvis de rebellet ville de bli utvist fra alle skoler og det ville gå dem dårlig. Foreldrene forsvarte barna sine og sa at de var helt normale, ærlige og snille.

Om ettermiddagen prøvde de igjen å arrestere barna, men de kom seg unna, men ble hindret i å komme opp på fjellet. Maria viste seg for dem smilende og sa at de ikke skulle være redde for noe. Folkemengden ventet igjen forgjeves.

Niende dag 2. juli

Politiet holdt vakt rundt hjemmene til seerne og de var nærmest i husarrest . Ruzica, søsteren til Marija klarte å organisere en manøver slik at de klarte å komme seg usett ut og bort til kirken som ligger ca. en kilometer borte, hvor menigheten var samlet til rosenkransbønn sammen med pater Jozo. . Etter messen fikk seerne kom fram i kirken og si noen ord.

Tiende dag 3. juli

Seerne hadde en tung dag, etter alt det som hadde skjedd hadde de fått det for seg at dette var deres siste dag med åbenbaringene.
Rett før klokken 18 ble det gitt signaler om et angrep fra politiets side.

Pater Jozo satt i kirken og ba intenst om å bli opplyst om sannheten.
Han hadde invitert menigheten til å be rosenkransen i kirken om ettermiddagen og kirken hadde vært fullsatt. Han hadde bedt dem om ikke å gå opp på fjellet, men alle gikk likevel og han ble sittende igjen alene. Han satt med Bibelen og Breviaret åpent foran seg og bønnen ble et møte med Gud for ham. Plutselig hørte han en stemme utenfra som sa: "Gå ut med en gang og redd barn i sikkerhet." Han gikk bakover i kirken og åpnet hoveddøren og i det samme kom barna løpende og smatt inn. "Frels oss, politiet følger etter oss,"ba de. Han skjulte dem i et tomt rom og gikk ut igjen og låste dørene. Politiet kom løpende mot ham og spurte; "Har du sett de barna?" "Ja, jeg har sett dem," svarte han og de trodde han hadde sett dem løpe forbi, og de løp av sted enda fortere mot hjemmene deres.

I mens fikk barna åpenbaringen for første gang i kirkens lokaler, og nå ble også pater Jozo å forandre oppfatning. Han ønsket å tro, men han ønsket først å fram en vekkelse at folk skulle omvende seg. Han forteller selv hvordan han ble overbevist.

Politiet nektet seerne og etterhvert også folkemengden å gå opp på Podbro, og seerne fikk åpenbaringene på hemmelige steder, enten i sine egne hjem eller ute i skogen eller på markene. og noen ganger i kirken. Pater jozo samlet menigheten og alle de tilreisende i kirken til rosenkransbønn og daglig messe.

"En kveld i slutten av messen, kom lille Jakov løpende inn og dro meg i armen og sa; "Jeg har et budskap til folket." "Hvilket budskap? spurte Jozo og løftet ham opp på alteret så alle kunne se ham.

"Gospa sier at vi må be rosenkransen hver dag! At vi må be sammen!"

Det var ikke noe nytt, det samme hadde Kirken alltid oppfordret sine troende til å gjøre. Men nå begynte folk å gråte; et budskap direkte til dem, og en glede spredte seg. Ingen ville gå, de begynte å be rosenkransen, og de fortsatte med sang og bønn gjennom hele natten. Mens de ba åpenbarte Jomfru Maria seg igjen og sa de samme ordene og hun takket for at de hadde tatt i mot budskapet.

Denne natten fikk også pater Jozo åpnet sine øyne og ører og forstod at budskapene kom fra himmelen, han fikk også selv åpenbaringer og han ble en av de sterkeste forsvarerne og forkynnerne av åpenbaringene.

I begynnelsen ble det så sterk iver etter å be at det nærmest ble en konkuranse om hvem som kunne be flest rosenkranser i løpet av en dag. Maria sa i budskapene sine at de måtte be med hjertet, men de skjønte ikke hva det betydde.

En kveld sa Hun:
"I kveld før dere begynner å be, må enhver av dere tilgi sin egen neste." Jozo prøvde å forklare hva jomfru Maria ønsket og betydningen av budskapene. Det virket så lett, det er jo det vi gjør i hver eneste messe. Det er en del av den katolske liturgien å rekke hverandre hånden og ønske Kristi fred til dem som sitter nærmest. Men mellom de forskjellige fraksjonene som tilhørte menigheten i Medjugorje, hadde det fra gammelt av vært uoverenstemmelser og mange familier hadde ingen samkvem med hverandre. Alle sa ja det gjør vi, men ingenting skjedde. Det ble en lang stillhet. Det foregikk en indre kamp. "La oss nå be en rosenkrans for å kunne tilgi, foreslo Jozo. De begynte å be og resitere salmene. Etter en halv time hørtes en stemme nede i kirken, "Herre, jeg har tilgitt. Jeg ber deg, tilgi meg!"
Alle begynte å sukke og gråte, alle ville si det samme; Vi har tilgitt! Hender ble rakt ut i alle retninger og med nytt mot kunne de fortsette å be. etterpå var det en stor forsoningsfest i hele landsbyen. Etter dette var alle dører åpne i Medjugorje og folk gikk på besøk til naboer som de kanskje ikke hadde hilst på i en årrekke. Dørene har også stått åpne for de millioner pilegrimmer som kommer hit fra hele verden. Freden hadde seiret! som et bekreftende tegn fikk de også se bokstavene MIR (FRED) skrevet med ild over himmelen mellom Korsfjellet og kirken.

Pater Jozo var overbevist om åpenbaringenes sannhet, og når han nå hørte lydbåndopptakene han hadde gjort med seerne på nytt, oppdaget han dybden og rikdommen i de enkle ordene deres. Lokalbefolkningen var lykkelig over at han var kommet over på deres side. Men han kjempet stadig mot denne nysgjerrigheten, jakten på det overnaturlige og all fotograferingen. Han ønsket å bringe dem til en dypere tro og til Jesus og Maria nærvær i Kirken og sakramentene. Gospa sa at de bare kunne overvinne dette gjennom bønn og faste.

Jozo spurte da om de var villige til å gå gjennomen tre dagers faste på bare vann og litt brød. Hele menigheten og alle kristne som bodde i området rundt sa JA med glede og entusiasme. I tre dager torsdag, fredag og lørdag spiste de ingenting, og et regn av nåder synes å komme over dem. I løpet av disse dagene ble folket virkelig forandret. De søkte i kirken for å be og plutselig ønsket alle å gå til skrifte. det var allerede mange prester tilstede, noen i sivilt, men etter en ringerunde klarte de å samle ca. 100 prester som kunne høre skriftemål og holdt en stro felles botsgudstjeneste.

Jomfru Maria var også tilfreds, 22. juli: " Priset være Jesus Kristus.mange mennesker har omvendt seg og blant dem var det noen som ikke hadde gått til skrifte på 45 år og nå skrifter de. Gå i Guds Fred."

Mange kom reisende langveisfra også fra utlandet for å være til stede under åpenbaringene og seerne fikk mange spørsmål og forespørsler om personlige forbønner som de la fram for Maria, også gjenstander som de ønsket skulle bli velsignet. Også mange syke kom for å be om helbredelse. Her er noen av de første svarene de fikk:

24.juli. "Uten tro er ingenting mulig. Alle dem som vil tro fast vil bli kurert."
25. juli, til de syke : "Gud, hjelp oss alle sammen!"
29. juli til en syk kvinne: "Priset være Jesus! Hun vil bli helbredet. Hun må tro fast."

Ved en anledning fikk de også se Jesus selv for å styrke dem i den motgangen og forfølgelsen de måtte gjenomleve.
"Mine engler, Jeg sender dere min Sønn, Jesus, som ble torturert for sin tro, og enda utholdt alt. Dere også, mine engler, vil utholde alt."

1.-2. august er en spesiell dag i Fransiskansk tradisjon. Frans av Assisi fikk innvilget en spesiell tilgivelse og full indulgens for alle som kom til den lille kirken hans Porciuncola i St, Maria degli Angeli, Assisi denne dagen og angret sine synder. Noe som tidligere i middelalderen bare gjaldt valfarter til Jerusalem og Det Hellige Land. Pave Johannes Paul II har utvidet dette til å gjelde alle fransiskanske kirker og vanlige katolske menighetskirker verden over.

2. august. var ca. 40 ungdom samlet på Marijas rom under åpenbaringen og Jomfru Maria sa: "Gå alle sammen ut til åkeren ved Gumno. En stor kamp skal utkjempes. En kamp mellom min Sønn og Satan. Menneskesjeler står på spill."
Da de kom ut på plassen viste hun seg igjen og sa at alle kunne få røre ved henne. En etter en kom de fram og rørte ved den usynlig kjolen, men så begynte en av seerskene å gråte fordi kjolen til Jomfru Maria ble full av mørke flekker. De forstod at det var på grunn av syndene deres og Marinko oppfordret alle til å gå til skrifte selv om de nylig hadde gjort det.

6. august sier hun for første gang sin egen tittel.
"Jeg er Fredens Dronning."

7. august ba hun ungdommenne om å gå opp på Korsfjellet klokken to om natten og be om at mmange ville gjøre bot for synderne. Hun gjentok budskapet daagen etter:

"Gjør bot! Styrk troen deres gjennom bønn og sakramentene!"

17. august 1981 ble sognepresten Jozo Zovko arrestert som ansvarlig for menigheten i Medjugorje og fordi han vitnet for åpenbaringene.

"Ikke vær redde. Jeg ønsker at dere skal være fylt av glede og at den gleden skal vises i ansiktene deres. Jeg vil beskytte pater Jozo." (17/8)
"Pater Jozo har ingenting å frykte. Alle problemer vil gå over."
21 oktober, dagen før rettsaken mot ham:

" Jozo ser godt ut og han hilser dere varmt. Frykt ikke for Jozo. Han er en helgen. Jeg har allerede fortalt dere det. Dommen vil ikke bli sagt i kveld. Vær ikke redde, han vil ikke bli dømt til en alvorlig straff. Be bare, fordi Jozo ønsker av dere bønn og utholdenhet. Vær ikke redde for Jeg er med dere."
22.oktober: "Jozo er dømt. La oss gå i kirken og be."
Seerskene er svært triste. "Dere skulle glede dere."

Jozo ble dømt til 3 års fengsel på grunn av sin tro som ble kalt antirevolusjonær virksomhet. Han satt i fengsel i 18 måneder, men ble så satt fri etter sterkt påtrykk fra italienske myndigheter. Jomfru Maria åpenbarte seg flere ganger for ham i fengselet og det sies også at døren til rommet hans ble låst opp på overnaturlig måte hver eneste natt.
Han har siden vært prest og leder for et fransiskansk kloster i en landsby noen kilometer fra Medjugorje. Han er er en sterk karismatisk forkynner og det har skjedd sterke omvendelser og helbredelser når han legger sine hender på folk og ber over dem. Mange har også blitt befridd fra demonisk innflytelse og flere har fått kall til å bli prester. Han reiser også rundt i verden og forkynner om budskapene.

Menigheten i Medjugorje har hele tiden blitt ledet av dyktige Fransiskanerprester som har hatt en sterk tro og fulgt budskapene fra åpenbaringene. Især under krigen gjorde de mye for å hjelpe befolkningen.