ANDRE MARIA-ÅPENBARINGER OG PROFETIER I VÅR TID

De siste 150 årene har det vært spesielt mange Maria-Åpenbaringer og flere av dem har en universell karakter med budskap som henvender seg til hele menneskeheten. I følge Johannes Åpenbaring har Jomfru Maria som oppgave å forberede verden til Jesu gjenkomst i de siste tider, slik Johannes Døperen forberedte veien for Jesu jordiske misjon. Det er et kall til omvendelse og bot og å tro på Guds frelse gjennom Jesus Kristus til et hellig og evig liv. Jomfru Maria har også gitt oss advarsler om store ting som vil skje i nær framtid.
Flere profetier og tegn indikerer at vi allerede lever i de siste tider.

MARIA-ÅPENBARINGENE I GARABANDAL

Garabandal er en liten landsby i fjellene i Nord-Spania med bare rundt 300 innbyggere.

Den er vanskelig tilgjengelig med bare smale bratte veier, likevel kan den bli reisemålet for millioner av mennesker og senter for den største begivenheten i vår historie.

Fra 1961-1965 åpenbarte Jomfru Maria seg her i Garabandal til fire jenter mellom 10 og 12 år. Fordi mange tvilte den gang er åpenbaringene lite kjent.

Jomfru Maria har gjennom historien vist seg mange ganger i private åpenbaringer til troende og helgener. De siste tidenes åpenbaringer har en spesiell universell karakter med budskap og profetier rettet til hele menneskeheten. Disse ”store” åpenbaringene har mange fellestrekk; det er barn som mottar dem og de kommer alle fra landet eller små landsbyer som kan likne Nasaret, hvor det er en sterk tro og et aktivt bønneliv. Alle åpenbaringene har vært fulgt av overnaturlige tegn; naturfenomener og mirakuløse helbredelser og omvendelser. Det virker også som en nær sammenheng mellom dem som leddene i en kjede.

La Salette 1846, Lourdes 1856, Fatima i Portugal 1917, Garabandal Spania 1961-65

Og Medjugorje, Herzegovina, i tidl. Jugoslavia fra 25.juni1981 med daglige åpenbaringer som fortsatt pågår hver dag og som Jomfru Maria har sagt er den siste gangen hun viser seg på denne jord.

Om kvelden 18. Juni 1961 lekte fire jenter; Conchita, Mari-loli, Jacinta og Maria Cruz litt utenfor landsbyen, da de plutselig hørte en lyd som torden og fikk se en lysende skikkelse av en engel, som de senere fikk vite var Erkeengelen Mikael. Også neste dag viste engelen seg for dem på samme sted og bebudet at den 2. juli ville de få se Jomfru Maria.

Denne nyheten spredte seg fort i området og 2. juni som var en søndag var det kommet en hel folkemengde av nysgjerrige til det lille stedet. Det var folk fra alle sosiale lag, også prester.

Klokken 18 gikk jentene til det stedet hvor engelen hadde vist seg ved en rekke med gamle furutrær. Til alles overraskelse falt barna på kne i en dyp ekstase og ansiktene deres lyste av en overjordisk lykke. Vår Frue åpenbarte seg for dem sammen med to engler.

Jentene beskrev Jomfru Maria slik:

” Hun er kledd i en hvit kjole med en blå kappe og har en krone av gylne stjerner rundt hodet. Hendene hennes er slanke. Hun har et brunt skapular på den høyre armen unntatt når hun bærer Jesusbarnet på armen. Håret hennes er mørkt nøttebrunt og skilt i midten og rekker ned til midjen. Ansiktet hennes er langt med en fin nese. Munnen hennes er svært pen med litt tynne lepper. Hun ser ut som en jente på 18 år og hun er ganske høy. Det finnes ingen stemme som hennes. (Så vakker.) Ingen kvinne er som henne verken i stemmen eller ansiktet eller noe annet.”

De snakket helt naturlig med henne og hun var interessert i å høre om deres daglige liv og smilte til dem. Vår Frue lærte dem hvordan de skulle oppføre seg overfor henne;

”Akkurat som barn som snakker med sin egen mor og forteller henne alle ting... Som barn som gleder seg over å se henne når de ikke har sett henne på en stund.”

Hun presenter seg som Vår Frue av Carmel.

Etter denne første åpenbaringen fikk de mange flere. Gjennom 1961 og 1962 åpenbarte Maria seg flere ganger i uken til dem. Ikke alltid til dem alle samtidig; noen ganger bare til den ene eller to, tre av dem. Noen ganger åpenbarte hun seg også om natten og tidlig om morgenen, som for å gjøre bot på de tidene Vår Herre blir mest såret over menneskenes synder. Selv om de ofte var oppe om natten, stod de opp like tidlig som vanlig uten å være trøtte, og var med i arbeidet på markene, samlet brensel eller stelte dyrene.

Når åpenbaringene kom falt de samtidig ned på kne, ofte rett på skarpe steiner uten å bli skadet. De ble henrykket i en ekstatisk tilstand slik at de ikke merket noe fysisk rundt seg, verken lyder, lys, kulde eller smerte. Øynene deres var vidåpne med et uttrykk av intens glede. Disse ekstasene varte fra noen få minutter til flere timer, og det virket som tiden forsvant for dem. Når de våknet opp igjen var de fylt av en dyp fred og glede.

Mange av de besøkende hadde med seg religiøse gjenstander som krusifiks og rosenkranser som de ønsket velsignet. Barna rakte alle gjenstandene opp til Jomfru Maria som kysset dem og sa at Jesus ville virke mirakler gjennom de tingene som hun hadde kysset. De som brukte dem eller bar dem på seg med tro og tillit ville gjennomgå sin skjærsild allerede her på jorden og bli renset fra sine synder. Det betyr at de vil komme rett til himmelen når de dør.
Etterpå ledet Maria barna slik at de alltid gav gjenstandene tilbake til den rette eieren selv når de var blitt overlevert av noen andre.

Mange av de tilstedeværende fikk en åndelig oppvåkning og opplevde sterke indre følelser og mange gråt og omvendte seg og sa at de kjente Guds Mors nærvær.

Et annet fenomen som begynte ganske snart, var at jenten begynte å gå rundt mens de var i ekstase, de vandret gjennom landsbyen både om natten og dagen, inn og ut av husene, de gikk så fort at det ofte virket som de ikke berørte bakken, og så fort at ingen kunne følge dem, rett opp og ned i de bratte fjellsidene, noen ganger også baklengs.

Ofte kunne de også plutselig falle bakover og innta helt unaturlige men likevel vakre stillinger, der de knapt beveget bakken. Slik kunne de ligge urørlige som skulpturer over lengre tid. De ble så tunge at ikke to voksne menn kunne klare å flytte dem og det var umulig å bevege på dem eller forandre stillingen.

Loli under et ekstatisk fall

Jomfru Maria viste spesiell oppmerksomhet og bekymring i forhold til prestene, og hun gjentok stadig en bønn om at de måtte komme til Garabandal. Hun gav jentene evnen til å gjenkjenne dem selv når de gikk i sivil og viste dem hvilken tilstand sjelen deres var i. Hun lærte dem at prestene var viktigere enn englene fordi de gjennom sin ordinasjon hadde makt til å forvandle brød og vin til Kristi Legeme og Blod under det Hellige Offeret i Messen.

Budskapet 18. oktober 1961

Barna ble lovet av Jomfru Maria at de skulle får et helt spesielt budskap 18. oktober. Allerede dagen før begynte det å samle seg en stor folkemengde av nysgjerrige i landsbyen og mange våket hele natten. Folk var forventningsfulle og håpet på et mirakel som solunderet i Fatima eller at de selv skulle få se Jomfru Maria. Dagen kom med et forferdelig regnvær og de fleste stod utendørs og ventet og ble våte. Først om kvelden kom barna ut og gikk opp til de vanlige furuene hvor de falt på kne i ekstase samtidig. Det var svært få som kunne se dem eller høre det budskapet som de leste opp. De skrev opp en felles beskjed som de undertegnet alle fire.

“ Vi må gjøre mange offer, gjøre mye bot.
Vi må besøke det Hellige Sakramentet ofte;
men først, vi må være gode
Og uten at vi gjør dette.
Vil det komme en straff over oss.
Begeret fylles allerede opp
Og uten at vi forandrer oss.
vil en veldig stor straff komme over oss.
Jomfruen ønsker at vi skal gjøre dette
slik at Gud ikke skal straffe oss.”

I alle åpenbaringene sine kaller jomfru Maria oss til å omvendelse oss og gjøre bot for våre synder. Barna skjønte ikke selv hva uttrykket med begeret betydde, men dette er en terminologi som også er blitt brukt i Fatima. Gud snakker om rettferdighetens beger, eller min vredes beger som er fylt til randen på grunn av menneskenes synder. I Romerbrevet snakker han om sin vredesdom 1,18-32

Det er Jomfru Marias oppgave i vår tid og hjelpe oss til omvendelse og å leve som kristne. Det første bud er å elske Gud og de gaver som Han gir oss. Den største gaven er seg selv som han gir oss gjennom Eukaristien. Det Hellige Sakramentet, er den konsekrerte hostien, Jesu Legeme, som blir oppbevart i et tabernakel i enhver katolsk Kirke og representerer Guds nærvær her på jorden. Gud elsker alle mennesker og har allerede uttøst Barmhjertighetens beger over oss, men vi har ikke tatt i mot. Gud ønsker å bli elsket tilbake. Derfor oppfordrer Jomfru Maria oss til å oppsøke kirken, be, takke og tilbe Jesus Kristus. Bare Gud selv kan forvandle hjertene våre, tilgi syndene våre og lære oss å elske. Budskapet hennes er ikke noe nytt men bekrefter evangeliet og minner oss på å praktiserer vår tro.

Mange av tilskuerne som var tilstede denne dagen hadde ventet noe spektakulært og var skuffet. Det var også presten på stedet og begynte å tvile på autentisiteten av åpenbaringene.
Da han kom fram til Conchitas som var lykkelig fordi hun hadde vært sammen med jomfru Maria, spurte hun ham; ”Er du ennå lei deg?” Jomfru Maria hadde fortalt henne alle tankene og tvilen hans og det overbeviste ham om ektheten.

Mirakelet med Hostien

Landsbyen Garabandal var så liten at de ikke en gang hadde sin egen prest. Flere ganger mens barna var ved furulunden, kom det en engel til dem med en kalk av gull og gav dem den hellige Kommunion. (nattverden)Dette skjedde bare på dager da nabopresten ikke hadde anledning til å komme dit. 2. mai 1962 fortalte engelen til Conchita at Gud vil gjøre et mirakel for at folk skulle tro på åpenbaringene. De skulle få se Den Hellige Hostien på tungen hennes den 18. juli og hun skulle proklamere det 15 dager før.

Dagen kom og hele landsbyen var fylt til trengsel av besøkende. De ventet hele dagen og Conchita tok rolig i mot gjester og pratet livlig med dem. Først ved midnatt gikk hun ut på gaten for at alle skulle se henne og midt i mengden falt hun på kne i ekstase. Det ble rettet sterke lamper mot henne uten at hun blunket, og så rakte hun fram tungen. Plutselig kom det fram en hvit hostie på tungen hennes. Den var skinnende hvit og lyste som snø i solskinn og den ble liggende der flere minutter slik at alle rundt henne så det. Vitner forteller at ansiktet hennes også ble forvandlet og fikk en himmelsk skjønnhet som en engel, og mange kom til tro. Det ble også både fotografert og filmet.

Det store Mirakelet

Conchita sier også at Jomfru Maria har lovet at det skal komme et stort mirakel i Garabandal slik at alle skal tro på åpenbaringene og adlyde budskapet hennes.

”Fordi den straffen vi fortjener på grunn av verdens synder er stor må også mirakelet være stort.” Conchita vet hva det er og når det vil skje, men dette er hemmelig. Hun skal kunngjøre det 8 dager i forveien slik at alle som ønsker det skal kunne nå fram. Det må altså skje i hennes levetid. Det skal skje en torsdag kl. 20.30 mellom 7. og 17. april og sammentreffe med en annen viktig begivenhet i Kirken. Alle de syke som kommer til Garabandal denne dagen vil bli helbredet og de som ikke tror vil bli omvendt. Gud vil vise med dette vis oss sin store kjærlighet og barmhjertighet. Mirakelet vil etterlate et synlig tegn, noe overnaturlig fra Gud som alle skal kunne se men ikke røre ved, og som skal bekrefte åpenbaringene. Mirakelet vil kanskje være den siste muligheten Gud gir menneskene til å omvende seg.

Advarsel fra Himmelen

Før mirakelet skjer skal det komme en advarsel på himmelen. Den skal komme direkte fra Gud og være synlig over hele jorden. Absolutt alle mennesker på jorden vil både se og føle det, uansett om de tror eller ikke, og uavhengig av hvilken religion de tilhører. Det vil skape stor frykt og vekke vår samvittighet i forhold til alvoret og konsekvensen av våre egne synder.

Det vil være et varsel om den straffen som Gud kan sende over oss og et middel for å rense oss fra synd og forberede oss til ta i mot den store nåden som blir gitt det store mirakelet.

Å angre sine synder og ta i mot Kirkens sakramenter er en viktig del omvendelsesprosessen, dåp, skriftemål og kommunion.

Straffen

Hvis menneskene ikke bryr seg om det mirakelet Gud sender dem og virkelig omvender seg vil det komme en straff over hele verden som vil rense jorden for all ondskap.

Barna har fått se det som kan skje og det har fått dem til å be mye for syndere og spesielt for prestene som har ansvar for så mange sjeler. Conchita har skrevet: ”Jeg kan ikke si hva slags straff det er bortsett fra at det vil være en direkte inngripen fra Gud og derfor mer fryktelig enn noe vi kan forestille oss. Da jeg så det følte jeg en stor frykt enda jeg så vår Velsignede Frue samtidig

Disse tegnene og hemmelighetene er svært like de som er blitt gitt til seerne i Medjugorje 20 år senere, og det er mulig at det vil komme samtidig på de forskjellige åpenbaringsstedene.

Flere Budskap til hele verden

19. juni 1962

Jomfruen har fortalt oss et budskap som er for hele verden og det er:

Jomfruen har sagt at vi ikke venter på Straffen; Fordi vi har ringeaktet hennes første budskap ved den måten vi lever på uten å forvente straff, vil den komme. Fordi verden ikke har forandret seg og nå, med dette budskapet har hun sagt det to ganger og vi bryr oss ikke om henne, fordi verden er blitt verre og må forandre seg mye men har ikke forandret seg i det hele tatt.

23.juni 1962

”Jomfruen har sagt oss;

Verden fortsetter på samme måte... At den har ikke forandret seg noe.

FÅ MENNESKER VIL SE GUD.

De er så få at det gir Jomfruen mye sorg. Så synd at den ikke forandrer seg.

Jomfruen sier at Straffen vil komme når hun ser at verden ikke forandrer seg. Begeret holder på å fylles opp. Så trist Jomfruen var enda hun ikke ville la oss se det fordi hun elsker oss så mye og Hun lider alene. Hun er så god! Væær gode alle sammen slik at Jomfruen kan bli glad. Hun fortalte oss at de som er gode skulle be for dem som er dårlige. La oss be til Gud for verden for dem som ikke kjenner ham. Vær gode... vær veldig gode alle sammen!”

Et siste budskap 18. juni 1965

1. januar 1965 viste jomfru Maria seg igjen for Conchita og sa at hun skulle få et nytt budskap 18. juni. Over 2000 mennesker fra flere land hadde møtt fram for å være til stede under åpenbaringen. Denne gangen var det erkeengelen Mikael som overrakte dem budskapet fra Jomfru Maria:

” Siden budskapet mitt fra 18.oktober ikke er blitt gjort kjent for verden og ikke er blitt oppfylt, sier jeg dere at dette er mitt siste budskap.

Tidligere holdt begeret på å fylles. Nå er det overfylt!
Mange kardinaler, mange biskoper og mange prester er på vei til fortapelse og med seg bringer de mange sjeler.

Den Hellige Eukaristien er blitt gitt for lite viktighet og ære.

Vi må unngå Guds vrede ved å anstrenge oss for å forbedre oss. Hvis vi ber om tilgivelse med oppriktighet i sjelen vil Gud tilgi oss. Jeg deres Mor, vil gjennom erkeengelen Mikael, fortelle dere at dere må forbedre livet deres. Dere mottar allerede en av de siste advarslene. Jeg elsker dere så veldig høyt og vil ikke at dere skal bli fordømt. Be oppriktig og vi vil gi dere. Dere skulle gjøre flere offer. Tenk på Jesu Lidelse.”

Conchita hadde en siste åpenbaring 13. november 1965 der Jomfru Maria sammen med Jesusbarnet kysset og velsignet mange religiøse gjenstander. Conchita ba om å få bli tatt opp til himmelen med henne, men jomfru Maria sa at hendene hennes var tomme for gode gjerninger og oppmuntret henne til å gjøre mer for sin neste og for Guds ære.

Conchita var svært lykkelig etterpå og sa at selv om hun ikke så dem lenger følte hun at Jesus og Maria var nær henne. ”De har sådd i sjelen min stor fred, gled og ønske om å overvinne mine svakheter slik at jeg kan bli i stand til å elske, med all min kraft, hjertene til Jesus og Maria som elsker oss så høyt.”

192

Loli og Conchita 16 år gamle